Råvaremarkedet og hva du må vite om det

Råvarer handles på regulerte råvarerbørser, og kjøpes og selges i standardiserte kontrakter.

Dagens råvaremarked har sine røtter tilbake til handel med landbruksprodukter. Hvete, mais, storfe og gris har siden det 19. århundre blitt handlet ved bruk av standardiserte kontrakter. I senere tid har man også innført slike kontrakter for en rekke andre råvarer, som for eksempel soyabønner.

De økonomiske konsekvensene av utviklingen av råvaremarkedene er vanskelig å overvurdere. Gjennom det 19. århundre "børsene ble effektive talsmenn for, og innovatører av, forbedringer i transport, lager og finansiering, noe som banet veien til utvidet interstate og internasjonal handel.

Allerede for flere tusen år siden eksisterte sivilisasjoner som bygget opp ganske så komplekse globale markeder for trading med gull eller sølv i bytte mot krydder, tøy, tre og våpen.

Historien om råvaremarkedet er spennende nok, men langt bedre anvendt tid er det nok å sette seg inn i dagens moderne råvaremarked: hvordan markedet for råvarer virkelig fungerer, og hvordan akkurat du med dine unike forutsetninger og ambisjoner kan ta del i dette spennende markedet.

Råvaremarkedet i dag

Handelen med råvarer består av direkte fysisk trading av derivater. Ingen "daytradere" eller spekulanter driver å kjøper råvarer rent fysisk.

Siden rundt år 2000 har børsnoterte råvarer har sett en oppgang i volumet av handel siden starten av, men i Norge er det fortsatt ganske få som driver med trading av råvarer, til tross for at det er et marked som etter vår mening er langt mer spennende enn andre finansielle markeder.

Hvorfor så mange nordmenn trader i aksjer, og så få trader i råvarer er for oss en gåte. Råvarehandel er spennende, har enrome muligheter for profitt såvel som totale tap og konkurser. Det er derfor svært viktig å sette seg inn i risikoen og markedssituasjonen før man begynner.

Det globale volumet av råvarekontrakter handlet på børs har hatt en eksplosiv økning bare de siste årene. I løpet av tre år fram til utgangen av 2010, falt den globale fysiske eksporten av varer med 2%, men det ser ikke ut til å ha hatt betydning for råvaremarkedet fra et tradingperspektiv. Handel på børsene i Kina og India har fått større betydning de siste årene på grunn av disse landenes framvekst. Kina sto faktisk for mer enn 60% av børshandlede råvarer for noen år siden (siste kilder er fra 2009).

Ulike måter å kjøpe og selge råvarer

Spot handel med råvarer er en transaksjon hvor levering enten finner sted umiddelbart, eller med et minimum etterslep mellom handel og levering på grunn av tekniske begrensninger.

Spot trading innebærer normalt visuell inspeksjon av varen eller en prøve av varen, og er utført i markeder som grossistmarkeder.

Råvaremarkedene, derimot, krever eksistensen av avtalte standarder, slik at handlene kan gjøres uten visuell inspeksjon.

Terminkontrakter er en avtale mellom to parter for å utveksle på noen faste fremtidig dato en gitt mengde av en vare til en pris definert i dag. Den faste prisen i dag er kjent som terminkursen.

Futures kontrakter har de samme generelle trekk som en terminkontrakt, men er overført gjennom en futures utveksling.

Futures kontrakter er basert på hva som kalles terminkontrakter. Tidlig på disse terminkontrakter - avtaler om å kjøpe nå, betale og levere senere - ble brukt som en måte å få produkter fra produsent til forbruker. Disse kontraktene var vanligvis bare for mat-og landbruksprodukter. Terminkontrakter har utviklet seg og har blitt standardisert til det vi i dag kjenner som futures kontrakter.

Kort fortalt er en futures kontrakt en standardisert terminkontrakt der kjøper og selger aksepterer vilkårene i forhold til produkt, kvalitet, mengde og plassering, og man står fritt til å forhandle om prisen.

Hedging kan på norsk oversettes med "sikring", og er en vanlig praksis av jordbrukskooperativer. Hedging sikrer mot blant annet dårlig innhøsting, derved at man kjøper en futureskontrakt av samme vare. Dersom samarbeidende har betydelig mindre av sitt produkt å selge på grunn av vær eller insekter eller andre forhold, veier dette opp tap med en fortjeneste på markedene, ettersom den samlede tilførselen av avlingen er kort overalt som led samme vilkår.

Hvordan råvaremarkedet reguleres

Råvaremarkedet er ikke sentralisert, men er spredt rundt på mange forskjellige børser rundt om i verden.

I USA for eksempel, er den viktigste regulator av råvare og futures markedene Commodity Futures Trading Commission (men National Futures Association håndhever regler og forskrifter fremsatt av CFTC).

Noen råvaremarkedet spekulasjon er direkte knyttet til stabiliteten av visse stater, for eksempel under gulfkrigen var spekulasjoner på overlevelsen av regimet til Saddam Hussein i Irak . Lignende politiske bekymringer om stabilitet har en fra tid til annen sett på prisen på oljen fra oljenasjoner utenfor Midtøsten.

Oljemarkedet er imidlertid et unntak, og mange som driver med råvarehandel velger derfor å ikke trade i olje, ettersom oljen er en råvare er mer påvirkelig for politiske hendelser enn noen annen råvare. Det skal dog sies at det kanskje ikke er noe som er så morsomt og givende å trade som olje, men det forblir selvfølgelig en smakssak for enhver trader.

De største råvarebørsene i verden er:

• CME-konsernet i USA
• Tokyo Commodity Exchange i Japan
• NYSE Euronext USA
• Dalian Commodity Exchange i Kina
• Multi Commodity Exchange i India
• Intercontinental Exchange i USA, Canada, Kina, og Storbritannia

Hvis du vil lære deg å handle i dette spennende markedet, må du vite litt om derivathandel av råvarer.